Når det gjør vondt å ta betalt
Når det gjør vondt å ta betalt – hvorfor økonomi er et helseverktøy
Du elsker faget ditt. Du brenner for å hjelpe pasientene dine. Du ville gjort det gratis – hvis du kunne. Kjenner du deg igjen?
For mange behandlere er det vanskeligste med praksisen ikke selve behandlingen – det er å ta betalt for den. Det er lett å tenke at penger er et nødvendig onde, noe som helst bør ties ihjel i behandlingsrommet. Men sannheten er: ditt forhold til økonomi påvirker både deg, pasientene dine – og praksisens fremtid.
Hvorfor det er så vanskelig
Mange av oss har vokst opp med sterke – og usynlige – forestillinger om penger. Kanskje lærte du at det er egoistisk å snakke om betaling. Kanskje har du fått høre at helse skal være gratis. Eller kanskje føler du deg skyldig når en pasient sier: "Jeg har ikke råd."
Men hvis du ikke setter verdi på arbeidet ditt, hvorfor skulle pasienten gjøre det?
Som Atle Torstensen sa i episode 12:
"Hvis du ikke tjener penger på det, så kan du ikke fortsette å gjøre det du elsker.”
Økonomi = trygghet, ikke grådighet
Å kunne snakke naturlig og åpent om økonomi er ikke bare en forretningsstrategi. Det er et helseverktøy. For deg – og for pasienten. En trygg og forutsigbar behandlingsplan hjelper pasienten til å forplikte seg. Og den hjelper deg å skape en bærekraftig praksis.
Fra The Practice Gap Podcast episode 4 med Atle Aarre:
"Pasientens økonomi er ikke ditt ansvar. Ditt ansvar er å anbefale det som faktisk trengs."
Tre spørsmål du bør stille deg selv
Ville du anbefalt samme plan hvis pasienten måtte låne penger for den?
Justere du behandlingsforløp etter om pasienten ser “rik” eller “fattig” ut?
Synes du selv at behandlingen din er dyr?
(Hint: Pasienten merker det.)
Å være profesjonell handler også om penger
Du er ikke bare behandler. Du er også en selvstendig næringsdrivende. Jo mer komfortabel du er med det – jo lettere blir det å skape en praksis du trives i, som vokser, og som varer.
“Desto mer naturlig det er for deg å snakke om økonomi med pasientene dine, jo lettere blir det å bygge praksis.”